Det begynte med tegning av forsider for Fantomet og andre tegneserieblader. Siden er det blitt så vel historiske bøker, tegneserier, TV som film for ekteparet bak Gråtass, et av Norges største barne-TV-univers.
Tekst og foto: Yngve Skomsvoll
Og nå venter resten av verden.
Egentlig skulle ekteparet Anne Amalie Thovsen (62) og Morten Zeverin Myklebust (63) drive med illustrasjoner da de begynte å jobbe sammen i 1985. Anne med bakgrunn fra offentlig administrasjon. Morten som illustratør med utdanning innen trykkfaget.
– Jeg ville bli tegner, forteller Morten.
Han fikk jobb som tegner av bokforsider og forsider til tegneserieblader som Fantomet og Modesty Blaise.
– Det var da jeg skjønte at tegninger kunne fortelle en historie.
Samarbeid med Sabeltann
Senere samarbeidet ekteparet med Terje Formoe om å skape Kaptein Sabeltann-universet og utforming av karakterene til den første tegneserien.
– Jeg spurte Terje om hvordan Langemann skulle se ut, men det visste han ikke. Da laget jeg et forslag, og det ble Langemann, minnes 63-åringen.
På den tiden var man ikke vant til at helten i historien var en skurk. Forlaget var skeptiske.
– Men da vi kunne berolige dem med at Kaptein Sabeltann bare skulle vinne over andre sjørøvere, var det greit, humrer Anne og Morten.
Siden 1995 har ekteparet drevet Fantasi-Fabrikken fra Eik. Alt arbeidet med å skape historier og karakterer for andre, sådde et frø.
– Det må jo gå an å lage noe for oss selv også, tenkte vi.
Flere hundre millioner visninger
Da kom ideen om Gråtass. Litt av tanken var å gi barna bedre barne-TV – på norsk. Et alternativ til He-Man og den andre utenlandske, masseproduserte barneunderholdningen som sønnen deres satt og så på.
– Vi troppet opp på NRK med en VHS-kassett og to ferdige episoder av Gråtass, sier Anne.
– Det var helt uhørt den gangen. Reaksjonen vi fikk, var “hvordan i all verden har dere klart å lage dette utenfor NRK?”
Gråtass-eventyret inkluderer etter hvert TV-serier, spillefilm, sceneforestillinger, Gråtassland i Kongeparken og en YouTube-kanal med over seks hundre millioner visninger og nær en million følgere.
Vikingjenta Tora
Nå samarbeider duoen med et canadisk selskap, som vil produsere en serie med “Fergie” det engelske navnet på Gråtass. Men å nå ut i verden med norskprodusert barne-TV, går ikke av seg selv.
– Barneunderholdningsbransjen har ikke en tilsvarende eksportorganisasjon som Music Norway, men vi har en konsulent som bistår oss på det internasjonale markedet, sier ekteparet.
Konsulenten sendte en trailer til New Zealand for Fantasi-Fabrikkens film om vikingjenta Tora. Wētā Workshop, som produserte rekvisitter, monstre og praktiske spesialeffekter for Peter Jacksons Ringenes Herre-trilogi, ville ha et møte.
Litt spesielt var det for to filmprodusenter fra Tønsberg å sitte i møte med folkene fra Wētā Workshop.
– Hvorfor skal de snakke med oss, liksom? Men når du sitter og prater med dem, finner du ut at de også bare er noen gærninger – akkurat som oss, ler Morten.
På sikt skal Tora også bli TV-serie i utlandet. Det omtalte møtet resulterte i at rekvisitter og effekter blir fra Wētā Workshop. Og inspirert av Peter Jacksons temapark Hobbyton, skal noen av stedene der Tora spilles inn tilrettelegges for turisme.
Når folk har sett serien, vil de også se stedene, mener de.
– Vårt mantra er at barn skal lære noe mens de underholdes. Med Tora presenterer vi norsk og regional vikinghistorie i samarbeid med historiefaglige institusjoner i Vestfold og Telemark. Med Gråtass vil vi formidle kunnskap fra gårdslivet.
Familieteater på Midgard
Å utvikle så store konsepter som Tora og Gråtass, innebærer et stort nettverk og gode samarbeidspartnere.
– Med Tora har vi mange engasjerte folk med oss i kommuner, fylker og sågar Innovasjon Norge. Dette brede samarbeidet har vært helt avgjørende. Vi driver næring og formidler kultur og kaller det “histourisme”. Det handler om samarbeid med ulike fagfelt om å skape et unikt karakterunivers.
Men først blir det flere tegneseriehefter og utendørs familieteater om Tora på Midgard Vikingsenter i Borre. Det å jobbe og leve sammen innebærer både fordeler og ulemper.
– Vi har korte beslutningslinjer og forståelse for hverandres arbeidsoppgaver, men samtidig er det vanskelig å ta helt fri, slappe av og tenke på noe annet. Da er det fint å ha barnebarn på besøk. Da må vi ta fri og konsentrere oss om dem, sier det driftige paret som ikke har noen planer om å trappe ned aktiviteten med det første.
