Laila Heggedal forvandler vanlig leire til keramiske produkter. Hvert produkt er en historie som begynner i hendene hennes og fortsetter i hjemmet ditt.
Tekst og foto: Valentyna Maksymovych
Det er en atmosfære av fred, inspirasjon og kreativitet her. Det lukter litt leire her. Dette er hjertet i et lite verksted i Holmestrand sentrum, hvor leire forvandles til keramiske produkter.
Laila Heggedal sitter ved dreieskiven, hendene beveger seg selvsikkert og mykt. For hver sving kommer leiren til liv: Den formløse massen forvandles til konturene av et krus. Hendene beveger seg som om de har kjent dette materialet hele livet.
Det er ferdiglagde kopper, vaser og tallerkener i hyllene. De bevarer varmen fra hendene hennes. Dette er en historie skapt av hendene hennes.
Barndoms hobby
«Jeg fant blåleire i nærheten av gården der jeg vokste opp. Det var begynnelsen». Slik beskriver Laila Heggedal sitt første møte med leire. Hun var bare seks år gammel da. Sammen med søsteren eksperimenterte hun med leiren og brente den i vedovnen hjemme.
– Vi hørte at leire ville bli hard etter avfyring, men noe gikk alltid galt for oss fordi vi ikke visste noe om teknikken, minnes hun med et smil.
Siden den gang har Laila Heggedal holdt på med dette. Imidlertid var keramikk aldri bare en hobby for henne.
– Jeg tar dette seriøst. Dette er mitt livsverk, selv om jeg alltid har jobbet i helsesektoren. Kreativiteten hjalp meg tilbake til jobben med ny energi, sier hun.
Former rundt
Hun lot seg inspirere av keramikkverkstedene på Vestlandet. Det var der hun fikk interessen.
Hun husker godt sitt første produkt, som var begynnelsen på hennes store veien.
– Jeg tok mine første profesjonelle skritt på keramikkurs. Der lagde jeg en vase med knallrød glasur. Denne vasen eksisterer fortsatt, men nå tilhører den ei venninne. Jeg synes dette er et godt eksempel på hvordan kreativiteten finner et nytt hjem, sier keramikeren.
I løpet av de 45 årene hun har jobbet med leira, har de keramiske produktene hun skaper blitt en del av livene til tusenvis av mennesker.
– Det hyggeligste er å høre at produktene mine ikke er gjemt i et skap, men brukes hver dag, sier Heggedal stolt.
Hun kaller lidenskapen for keramikk en naturlig forlengelse av interessen for form.
– Jeg ble uteksaminert fra flere kunstskoler. For å jobbe med form må du lære og tegne, for å tegne er å se. Det er også viktig å mestre teknikken for å jobbe med materialer. Alt rundt oss er bygd opp av former, og denne ferdigheten hjelper oss å legge merke til i gjenstandene rundt oss, forklarer Laila Heggedal.
Flytter til Holmestrand
I 1980 åpnet Laila Heggedal sitt første verksted i Grettebygd. Det er der hun kommer fra.
– Jeg hadde mitt eget hus der. Jeg arrangerte årlige utstillinger med deltagelse av kunstnere og musikere. Det var fantastisk, minnes hun.
Flyttingen til Holmestrand var en beslutning diktert av nødvendigheten.
– Jeg solgte huset og verkstedet i Grettebygd fordi jeg ble alene. Det var vanskelig å takle alt, så jeg bestemte meg for å starte en ny fase i Holmestrand. Jeg har bodd her siden 2012, deler Heggedal.
Flyttingen endret ikke hennes kjærlighet til håndverket. Her åpnet hun et nytt verksted, hvor hun jobber i dag.
– Jeg har vært her i 12 år, og dette stedet har blitt mitt hjem. Dette stedet har forandret meg, og jeg kan ha forandret det. Holmestrand er inspirerende, og jeg håper produktene mine inspirerer folk, innrømmer håndverkeren.
Magien med teksturer
I verkstedet sitt utfører hun hele produksjonsprosessen for hånd.
– Jeg kjøper en engelsk leire. På verkstedet deler jeg den i porsjoner og elter den. Deretter bruker jeg dreieskiven eller kjevleteknikk for å lage produktet. Når leiren tørker brenner jeg den i ovn på 900 grader. Etter det dypper jeg produktet i glasuren, hun forteller om den tekniske prosessen.
Det andre brenningstrinnet finner sted ved 1245 grader. Det er her glasuren får ønsket farge.
– Jeg lager det meste av glasuren selv. Dette sparer mye penger, fordi ferdige glasurer er veldig dyre, bemerker mesteren.
Prosessen med å lage keramikk er ikke bare et håndverk, men også en effektivitetskunst.
– Jeg prøver å gjøre prosessen kortere. Etter forming må leiren tørke, men jeg setter fart på det ved å bruke kjøkkenovnen i leiligheten min. Der tørker produktet i omtrent en og en halv dag, hvoretter jeg returnerer det til verkstedet for brenning, forklarer hun.
Når det gjelder favoritteknikkene, foretrekker Laila Heggedal å jobbe med et kjevle.
– Jeg ruller ut leiren som en pannekake og gir den en unik tekstur ved hjelp av mønstre. Så legger jeg denne «pannekaken» på en form, som er med på å gi produktet ønsket utseende. Etter at leiren stivner trimmer jeg kantene, og gjør dem pene og raffinerte, forteller Heggedal.
Denne tilnærmingen til arbeid demonstrerer hvordan mesteren kombinerer håndverkets tradisjoner med moderne løsninger, optimaliserer tid og gir rom for kreativitet.
– Hvert stadium har sin egen magi, men det som fascinerer meg mest er prosessen med å lage teksturer og mønstre. Det er her keramikken får liv, smiler mesteren.
Om sommeren besøker ofte turister verkstedet, og de liker å se på skapelsesprosessen og dele historiene sine.
– Verkstedet mitt er et spesielt sted. Jeg føler meg levende her, legger Heggedal til.
Kontinuerlig forbedring
I sitt arbeid kombinerer hun natur, tradisjoner og sin egen visjon om skjønnhet. Favorittmaterialene hennes er de som lar henne eksperimentere med tekstur og mønstre.
– Jeg bruker for eksempel ofte tynne kvister som er funnet under turer i naturen. Jeg ruller dem over overflaten av leiren og lager unike trykk som ligner et organisk mønster hentet direkte fra miljøet, sier Heggedal.
Hun henter inspirasjon til verkene sine ikke bare fra naturen, men bruker også internasjonal erfaring.
– Internett åpner for tilgang til produkter fra hele verden. Dette lar meg se ulike tilnærminger, teknikker og mønstre som jeg tilpasser i arbeidet mitt. Jeg streber alltid etter å gjøre noe bedre. Det er ingen grenser i kunsten, så jeg blir aldri helt fornøyd. Det er alltid rom for forbedringer, sier keramikeren.
Laila Heggedal elsker også å jobbe med stempler. De tilfører keramikk raffinement, er hun overbevist om.
– Jeg har også brukt en del stempel som er blitt importert hit til landet, sånn fra India og sånn. Sånne trestempler som jeg da trykker på overflaten. På den måten kan jeg komponere et fint mønster, forteller hun.
Ved å kombinere naturlige teksturer og dekorative elementer skaper hun harmoniske mønstre som får liv på overflaten av kopper eller vaser.
– Her er for eksempel en vase laget av et pottemakerhjul. Først forberedte jeg leiren nøye, og gjorde den plastisk. Så jobbet jeg med overflaten og la til mønstre, sier hun og viser frem vasen.
Hun liker vanligvis jordfarger. De gir fred og varme. Disse fargene minner henne om naturen – fjorder, jord og fjell.
Hun er overbevist om at det ikke bare er viktig å skape en vakker ting, men også å gi den karakter. Det som gir henne den største tilfredsstillelsen er å se produktene hennes bli gode bruksting.
– Jeg prøver alltid å lage noe praktisk – kopper, skåler, tallerkener og vaser. Dette er keramikk som kan puttes i oppvaskmaskinen. Den er designet for langvarig bruk takket være brenningen på høy temperatur. Disse tingene blir en del av folks hverdag. Når de bestiller noe, kan de uttrykke sine ønsker, legge til en del av seg selv. Det er en utrolig følelse å vite at noen bruker koppen eller tallerkenen jeg har laget, smiler hun.
Nye horisonter
Hver dag i kunsten er et nytt søk. Og den største utfordringen, sier Laila Heggedal, er å opprettholde mine arbeidsdager på verkstedet.
– Det er det som holder meg gående, sier hun.
Venner og familie støtter ikke bare hobbyen hennes, men forstår også viktigheten.
– De vet at dette er viktig for meg. Det er en del av livet mitt, sier hun.
Laila Heggedal planlegger å flytte til Horten for å komme nærmere familien. Derfor selger hun nå leiligheten sin i Holmestrand sentrum.
– Jeg har alltid elsket denne byen: sjøen, fjellene og bryggen. Alt her er spesielt. Men det er på tide å gå videre, sier Heggedal.
Planer om å endre seg sammen med livet skremmer ikke mesteren, for henne er kreativitet en prosess som ikke står stille.
– Å flytte til Horten vil åpne opp for nye muligheter og bli en ny side i mitt kreative liv, er hun overbevist om.
